Leiv Eiriksson var en norrøn oppdagelsesreisende, født omtrent år 973 på stedet Eiríksstaðir i det som var den Den islandske fristat. Legg merke til at Eiriksson er kjent under mange forskjellige navn, avhengig av språk, land og tolkning av det norrøne navnet. Leifr Eiríksson, Leif Erikson, Leiv Eiriksson og Leif Ericson er altså den samme personen. Dessuten kalles han noen ganger for Leiv den hepne eller Leifr hinn Heppni – som betyr Leif den heldige.
Bakgrunnen for oppdagelsen av Nord-Amerika
Til å begynne med er det greit å presisere at vi benytter begrepet «oppdagelse» fra et europeisk perspektiv. Det var selvfølgelig allerede mennesker i Nord-Amerika lenge før både Leiv Eiriksson, og senere Christoffer Columbus, «oppdaget» kontinentet. Det vi snakker om er egentlig at en person fra Europa besøker Nord-Amerika første gang.
Kort fortalt reiste Leiv Eiriksson til Nord-Amerika omtrent år 1000, og han gikk i land i det området som senere har fått navnet Newfoundland. Det var altså nesten 500 år før Christopher Columbus ankom Nord-Amerika i 1492.
Leiv Eirikssons oppvekst
Leiv Eiriksson ble født på Island omtrent år 973. Faren hans var en nordmann, Eirik Raude fra Jæren. Moren til Leiv Eiriksson het Tjodhild.
Eirik Raude var også en oppdagelsesreisende, som grunnla den første bosetningen på det landområdet som vi i dag kjenner som Grønland. Navnet sitt fikk han etter sitt røde hår og skjegg.
Historien om Leiv Eiriksson forteller at han gikk i lære hos en germansk mann ved navn Tyrke eller Styrkar, samtidig som det er greit å ta denne delen av sagaen om Leiv Eiriksson med en klype salt. Det skal ha vært Tyrke som lærte Leiv både runeskrift, fremmede språk og kunnskaper om våpen, planter, handel og historie. Ved tolv års alder flyttet Leiv tilbake til farens gård, og han vokste opp på Island og Grønland frem til han fikk sitt eget skip ved omtrent 20 års alder.
Reisen til Norge
Med sitt eget skip og mannskap seilte Leiv Eiriksson til Norge. Ferden tok sin tid, da skipet drev av kurs. Leiv Eiriksson og mannskapet ble værende på Hebridene i en periode, og han skal også ha fått en sønn der. Vel fremme i Norge møtte Leiv Eiriksson den norske kristne kongen Olav Tryggvason. I løpet av vinteren lot Leiv Eiriksson seg kristnes og døpes, noe som kan ha vært en forutsetning for å få selge varene sine i Norge. Når Eiriksson seilte tilbake til Grønland hadde han også en prest med seg ombord.
Reisen til Vinland
Tilbake på Grønland kjøpte Leiv Eiriksson et skip av den islandske handelsmannen og oppdageren Bjarne Herjolvsson. Han hadde sett land vest for Grønland når han kom ut av kurs under en seilas flere år tidligere, men Herjolvsson hadde ikke gått i land. De to fortellingene om Leiv Eirikssons reiser, Grønlendingenes saga og Eirik Raudes saga, har litt forskjellige beskrivelser av hvordan oppdagelsen av Vinland skjedde. Eirik Raudes saga omtaler det som at Leiv kom ut av kurs, Grønlendingenes saga omtaler det som at Eiriksson bevisst ga seg ut på en oppdagelsesferd.
Uansett seilte Leiv Eiriksson nordover langs med Grønlands kyst, og fulgte den samme ruten som Herjolvsson hadde seilt tidligere. Han kom til et land med steinheller og isbreer, sannsynligvis på Baffinøya. Videre seilte Eiriksson sørover, sannsynligvis forbi Labrador i Canada og noe videre sørover. Ved stedet som i dag heter L’Anse aux Meadows er det funnet håndfaste tegn på en norrøn bosetning. Disse funnene er datert til omtrent år 1000 ved hjelp av radiologiske dateringer.
Derfor er det også uten tvil et historisk faktum at Leiv Eiriksson var i Nord-Amerika allerede rundt år 1000 – flere hundre år før Christoffer Columbus.
